Våren er igang, og med det starter vårt nye prosjekt: å følge dagens ideal om kortreist og trygg mat. Det høres trivelig og fint ut å dyrke sin egen mat, men hvor lett er det egentlig? Vi tenker som så at om vi får det til, får alle det til.
s
For å klargjøre hvor vi ligger i løypa:
- Vi stiller oss rett som det er saklige spørsmål som gror avokado på tre eller busk? Eller hvorfor heter det rotfrukt når det ser ut som en grønnsak? Hvor er lungene på fisken?
-Ingen av oss har noen gang vært i stand til å ta vare på noe så utfordende som en kaktus (en mindre bagatell som vi freidig velger å se bort ifra.)
- Vårt første forsøk på spiring visna bort mens vi var på påskeferie og drakk øl
- Det pågående prosjektet er basert på den kunnskapen vi tilegner oss gjennom verdensveven, kjenninger og prøv-og-feil prinsippet (vi håper på ovevekt av prøv og ikke feil)
Nedlagt arbeid så langt:
- Forkultivering, vi har tatt bruk av eggkartonger og doruller, som er veldig fint for de kan settes rett i jorda der ute i verden når den tia kommer. I tillegg spirer det i isbokser, plastkakeformer og hermetikk. Det er også ganske fint men litt mer jobb når de må såes om.
- Vanning, noe som i utangspunktet kan framstå for den uerfarne leser som en lett oppgave, men må følges opp hver dag, noe som allerede ved flere tilfeller har vist seg som en meget utfordrende oppgave for oss.
Spirestatus:
- I vår stue forkultiveres nå: tomater, sukkererter, purreløk, salat
- Antall frø som faktisk spirer: 30 (hvorav 2 er solsikker, resterende er sukkererter og purreløk)
- Antall avdøde spirer: 13
lykkelig purreløk (den eneste gjennlevende etter påskemassakren)
Det forkultiveres
snill sukkerert